Digital utvikling i musikkbransjen

I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg musikkens utvikling og hvordan nye strømmetjenester har vært med på å forandre musikken til allemannseie. “Gratispassasjerer” har blitt vanskelig å skulle skille ut av den store mengden lyttere og jeg vil tørre å påstå at musikken ikke lenger er noe som forbindes med eksklusivitet, men heller som en selvfølge av vår hverdag. Samtidig vil jeg trekke linjer mitt eget perspektiv på musikkverden og hvordan musikken er en del av min hverdag.

Bilde link

Da jeg var liten var musikken i form av CD-er og kassetter, og vi var avhengig av en CD-spiller for å kunne høre på musikken. Mp3-spillere var også noe som var en stor del av barndommen. I dag lever vi i en verden hvor størsteparten av musikktjenestene finnes på din smarttelefon. Musikken har blitt det vi kaller grenseløs tilgjengelig og det har skapt en ny transparens i samfunnet. Musikken har med andre ord gått fra å være et industrielt produkt avhengig av industrisamfunnets verdikjeder og produksjonsmåter, til å bli en immateriell tjeneste som ikke lenger må sendes til lytterne slik som de gamle LP-platene. Musikken har blitt allemannseie og det er ikke lenger et privatgode som bare de “velstående” kunne nyte godt av. (Krokan 2015, 14-15,19)

Ny strømmetjeneste

Min hverdag er sterkt preget av jeg lytter til den svenske strømmetjenesten Spotify, hvor det er en såkalt massedistribusjon av musikk og du har tilgang til et hav av ulike sjangere. Spotify vil jeg si skapte et sideskille i musikkens historie, fordi tjenesten vokste seg raskt stor og benyttes i dag av mange mennesker. For meg skapte tjenesten en ny virkelighet, der musikken er tilgjengelig hvor enn jeg er. Hvis vi tenker over vår egen hverdag og bussturen på vei hjem fra skolen eller jobben. Hvor mange mennesker kan du telle som har hodetelefoner på seg? Det er sannsynligvis ikke mulig å telle på en hånd, fordi de fleste nyter den nye tilgangen til musikken på vei hjem etter en lang arbeidsdag eller studiedag.

Bilde link

Spotify er en billig og brukervennlig tjeneste, som mange setter pris på. De fleste er i dag opptatt av kvaliteten på musikken og dens tilgjengelighet. Musikken skal være med overalt og blir i mange tilfeller benyttet som et sekundærmedium. Det brukes i mange sammenhenger og Spotify har i aller høyeste grad lagt til rette for at musikken kan konsumeres i det fleste settinger. Det tilbys ulike spillelister for enhver situasjon, enten om du skal slappe av en lørdagskveld eller om du ønsker å ha en rolig og konsentrasjons preget tone i ørene når du sitter en sen kveld på kontoret. Samtidig kan du som lytter sette sammen dine egne og særpregede spillelister, som du også kan dele med andre. Med andre ord musikkverden har ikke bare blitt allemannseie, men også en markedsplass hvor alle kan dele av sine opplevelser og musikkfavoritter.

Musikken har aldri vært billigere

Billige strømmetjenester og utallige måter å laste ned gratis, ulovlige spillelister på er dagens situasjon. The Pirate Bay var en ulovlig nedlastningstjeneste som mange benyttet seg av helt til den ble lagt ned. Jeg tror at det verken før eller i dag ses på som en en stor nok forbrytelse å laste ned ulovlige lydfiler. Hvorfor har det blitt slik at ulovlig nedlastning av musikk for mange ikke ses på som en forbrytelse? Det kan tenkes at musikkens tilgjengelighet og det digitale nettsamfunnets transparens eller åpenhet, har bidratt til at det å laste ned ulovlig musikk ikke forbindes med noe kriminelt i mange lytteres øyne. Har samfunnet blitt for transparent og er tilgjengeligheten av ulovlige nedlaningstejenster med på å skape en ukultur i musikkverden? Svaret på det er i mine øyne både ja og nei. Samfunnets transparens har på mange måter bidratt til en ny offentlighet der ytringsfriheten har fått et sterkt fotfeste. Dog skal det sies at ulovlige nedlastningstjenester har bidratt til “gratispassasjerer” i musikkverden.

Bilde link 

Det finnes utallige eksempler på ulovlige nedlastninger av musikk, men et av de mest slående eksemplene fant plass i 2009. En amerikansk statsborger ble tatt for ulovlig nedlastning og deling av 30 musikkfiler. Han ble dømt i retten og fikk en bemerkelsesverdig bot på hele 4 millioner kroner.
USA var og er et land hvor det foregår stor bruk av ulovlige tjenester og det blir sett på som et alvorlig samfunnsproblem. Det går utover arbeidsplassene til de som arbeider i musikkbransjen og amerikanske myndigheter setter drastiske tiltak i verk for å redusere bruken av nedlastningstjenestene, slik som eksempelet over viser.

Ulovlige nedlastningstjenester er sterkt uønskelig i musikkbransjen, det på grunn av deres ukontrollerbarhet. Bransjen ønsker at lytterne skal sette pris på musikken de lager og de ulovlige nedlastningstjenestene samsvarer ikke med bransjens forretningsmodell. Det blir en økende andel “gratispassasjerer” og det blir vanskelig å skulle kunne ekskludere de som ikke betaler for musikken. Samtidig er det viktig å ta i betraktning at evnen til å ta betalt for musikken endrer seg med digitaliseringen. (Krokan 2015, 17-18)

Spotify, musikkens bærende forretningsmodell

Den nye strømmetjenesten som fikk sitt fotfeste fra 2008, har siden da ekspandert i Europa. Tjenesten tilbyr både gratis tilgang og et månedlig abonnement til den nette pris av 99 kr måneden. Gratis-tjenesten finansieres av annonseinntekter og musikken blir avbrutt med annonseinnlegg. Musikken du kjøper på Spotify er ikke noe du selv eier, men du låner musikken gjennom strømmetjenesten. (Krokan 2015, 45-46) Det er et utmerket tilbud, som kan ses på som et substitutt til de ulovlige nedlastningstjenestene. Vil det i fremtiden være med på å “utrydde” de ulovlige nedlastingstjenestene? Mest sannsynlig ikke, men jeg antar at det i større eller mindre grad vil føre til at flere lyttere vil se det som en bedre mulighet å få tilgang til musikken på.

Skjermbilde

Spotify fikk gjennomslag i det digitale nettsamfunnet og i dag er tjenesten mer eller mindre et gode som majoriteten vet å benytte seg. Det å ha kvalitetsmusikk tilgjengelig på sitt elektroniske utstyr har blitt viktigere og viktigere. Digitaliseringen har ført oss over i en situasjon hvor hvertfall jeg kan kjenne meg igjen i at musikken blir et produkt som stenger “verden” ute. Det gir meg rom til å la tankene ligge for en stund og kun lytte til lyden som trenger inn i ørene mine.

Musikken som en selvfølge

Utviklingen i musikkverden har for min del vært stor, fordi i dag er tilgjengeligheten ubegrenset. Jeg kan som nevnt lytte til musikken hvorhen jeg vil og når jeg vil. Jeg bestemmer hva jeg vil høre på og det er et hav av sanger som tilbys. Før var det å få en CD til jul eller å være med mamma til byen for å gå innom den kjente og kjære musikkforretningen i hjerte av Grimstad by, en stor glede. Jeg husker den dag i dag, at jeg kunne stå lenge å se på alle CD-ene som var utstilt i hyllene. Det var en hel prosess å skulle peke ut akkurat den CD-en jeg ville ha. Skulle jeg velge “Hits for kids” eller Lisa Børud, den kjente artisten fra Grimstad. Det var noe eksklusivt og storartet rundt det hele, mens det i dag har blitt til en selvfølge i hverdagen.

Hvordan er dine musikkvaner og hva tenker du om den digitale utviklingen?

 

/ Stine Skalleberg

 

PS: Har du ikke prøvd Spotify og den fantastiske musikkopplevelsen tjenesten byr på. Her finner du en mal for hvordan du enkelt og raskt kan opprette din egen bruker og oppleve musikken på en helt ny måte.

 

Kilder:

http://www.aftenposten.no/norge/Ma-betale-4-mill-i-bot-for-a-ha-lastet-ned-og-delt-30-musikkfiler-155284b.html

https://no.wikipedia.org/wiki/Spotify

http://www.aftenposten.no/kultur/Flere-strommetjenester-stengt-i-Norge-600076b.html

“Det friksjonsfrie samfunn” av Arne Krokan, 2015

Del innlegget på sosiale medier

2 Comment

  1. Du skriver på en måte som geleider meg som leser gjennom teksten på en herlig måte. Det er en fin balanse mellom faglige momenter og dine personlige opplevelser. Jeg synes det er spesielt interessant med problematikken rundt «gratispassasjerer» og bransjens forretningsmodeller, og liker veldig godt at du har disponert god plass til dette. Du forklarer utfordringen på en god måte, og jeg er sikker på at ingen som leser dette innlegget vil stjele musikk noen gang igjen. Stolt av deg, du er så flink <3

    1. stineskalleberg says: Svar

      Tusen takk Annsofi! Setter stor pris på en så hyggelig tilbakemelding 🙂

Legg igjen en kommentar