Kunstig intelligens: ønsket eller fiendtlig uønsket?

Dagens mediebilde er sterkt preget av at vi må forberede oss på stadig større endringer i samfunnet, spesielt i arbeidsmarkedet. Kunstig intelligens har også fått fotfeste i Norge og utviklingen viser seg å gå raskt. I følge snl.no har kunstig intelligens fått en rask økende markedsverdi og stadig flere bedrifter satser store summer på grunnforskning og produktutvikling. Er Norge rustet for en slik fremadgående satsning? Er vi klare for å tilpasse oss nye ferdigheter og forventinger?

Kunstig intelligens utfordrer oss

Kunstig intelligens handler om at det er utviklet teknologiske fortrinn som kan benyttes til å løse oppgaver på en mer effektiv måte.

Det er konstruerte datasystemer som er “intelligente” i den forstand at de er i stand til å løse problemer og lære av egne erfaringer

(snl.no)

Utfordringene kan i stor grad kobles opp mot arbeidsmarkedet. Det at samfunnet går i retning av enda flere automatiserte tjenester, fører til færre arbeidsplasser. Enkelte arbeidsplasser er mer utsatt enn andre, men det ser ikke ut til å skremme majoriteten. Ifølge Erna Solberg har ikke det norske folk tatt inn over seg hvordan digitalisering og ny teknologi vil endre arbeidsmarkedet dramatisk de neste årene (dn.no). Erna går hardt ut og sier at hvis ikke vi klarer å tilpasse oss det teknologiske skifte risikerer vi økt arbeidsledighet.

Norge har lenge vært vant til å støtte seg på oljeindustrien og dens fordeler. Det holder ikke å bare ha ett bein å stå på, sett i forhold til dagens utvikling. Automatiseringen entrer arbeidsmarkedet og vi må være forberedt på at det vil kreve stadig mer digitale ferdigheter. De som overlever det teknologiske skifte, er dem som er flinkest til å tilpasse seg nye egenskaper raskt. Det gjelder å ligge foran i løypa og ikke la din bedrift blir forbigått av konkurrenter. Det sentrale er effektivitet og teknologiske ferdigheter for å “overleve”.

DNB i førersete 

DNB er en av de som ligger langt fremme i løypa og Rune Bjerke mener at han nå leder en teknologibedrift. Bjerke ser tvert imot mørk på digitaliseringen, han løfter frem alle mulighetene og påpeker overfor dn:

“De som skal unngå å bli overtallige må innse at man vokser som mennesker ved å bygge et digitalt økosystem rundt seg selv, og at tingenes internett er gøy”

(Sitat: Rune Bjerke)

Bjerke er klar over hva som kreves og det ser ut til at han styrer skipet i riktig retning. Han bygger opp en kultur basert på at digitaliseringen må integreres i selskapet og at de ansatte må være forberedt på store endringer. Samtidig påpeker Bjerke at det ikke er noe poeng i å utvikle tjenester basert på teknologi, dersom de ikke vil fungere optimalt. Det hjelper ikke ha en robot, hvis den ikke kan utføre det arbeidet som før ble gjort av mennesker på en like tilfredsstillende måte.

Samfunnet: effektivisering og optimalisering

Teknologispesialisten Anne Worsøe mener at det virkelige gjennombruddet av kunstig intelligens kom i 2015. Det er mange som ikke hadde sett for seg de drastiske endringene vi nå står ovenfor. Selvkjørende biler og den massive fremveksten av gründerbedrifter som utkonkurrerer etablerte næringer, er og var noe som ble forbundet med en fjern fremtid. I dagens samfunn ser vi allerede konturer av dette og det er ikke lenger snakk om noe som kommer, men det er her allerede.

Vi må også kunne se mulighetene i kunstig intelligens, fordi det er ikke bare utelukkende negative framtidsutsikter. Ifølge Worsøe vil teknologien la oss produsere, transportere og kommunisere på nye, mer effektive måter. Hun har også en sterk tro på at vi vil evne å ta vare på det verdifulle i samfunnet, nemlig de menneskelige egenskapene.

Konkluderende ord

Kunstig intelligens og teknologiske fremskritt utfordrer oss på mange måter. Mange lar seg skremme av utviklingen og stenger dørene for nye innovative løsninger, men det nytter ikke. Spørsmålet blir da: Hvorfor svartmale noe man ikke har prøvd før? Maskinlære og kunstig intelligens har vist seg å effektivisere mange rutinepregede oppgaver og en rekke kundeservicesentere. Det er ikke dermed sagt at kunstig intelligens vil gjøre det nærmest unødvendig med menneskelig kunnskap. Ifølge Worsøe kan vi bevare et samfunn bygget på tillit, medmenneskelighet og raushet, samtidig som vi tar i bruk teknologien for å gjøre samfunnet vårt enda bedre. Det handler bare om å finne det perfekte samspill, samtidig som vi forstår oss på kunstig intelligens.

Hva tenker du om kunstig intelligens og hvordan det påvirker samfunnet vårt?

 

/ Stine Skalleberg

 

Kilder:

Dagens næringsliv – Erna Solberg om roboter og digitalisering: – Nesten alle blir berørt

Dagens næringsliv – Teknologi er viktig, men neppe et mål i seg selv

Dagens næringsliv – Kunstig intelligens kan effektivisere og optimalisere samfunnet på måter vi ikke har oversikt over

Store norske leksikon – kunstig intelligens

Del innlegget på sosiale medier

One comment on “Kunstig intelligens: ønsket eller fiendtlig uønsket?”

  1. Tilbaketråkk: URL

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *