Stordata: et maktmiddel i samfunnet

Big data eller også kalt stordata på norsk har inntatt internett og “kapret” store deler av våre personlige preferanser. Du blir overvåket på internett og for hvert lille klikk du foretar, lagres det i systemet. Spørsmål som da er interessant å reflektere over er: Hvilken hensikt har det å vite alt om hva vi gjør på nett? Hva brukes dataen til? Hva slags makt ligger i disse dataene? Jeg vil i dette blogginnlegget reflektere rundt de overnevnte spørsmålene og illustrere med eksempler, hvilken makt det ligger i stordata.

Hva er stordata?

De fleste har sikkert hørt om cookies og digitale spor, hvis ikke er det på tide å tenke over hva du legger igjen av informasjon på nettet. Det er det stordata handler om, nettopp alle de digitale sporene du legge igjen både på og utenfor nettet. Hver gang du foretar deg noe, enten det er å trykke “liker” på en facebookstatus eller bare søker på Google. Alt blir lagret og disse dataene er svært verdifulle for markedsførere. Dataene gir mulighet til å få en bredere innsikt i forbrukerne, for så å drive mer målrettet markedsføring. Stordata gjør det mulig å bygge opp en digital profil av hver forbruker, knyttet til blant annet deres preferanser og personlighet.

Det er mange som ikke er klar over hvor mye informasjon de legger igjen på nettet. Ifølge NRK, har det lenge vært uklart hva disse opplysningene kan brukes til. Jeg antar at det heller ikke er mange som tenker over at de reklamene som popper opp i sidemargen på Facebook-profilen din eller på en nettavis, som oftest er rettet mot deg med utgangspunkt i de dataene du legger igjen på nettet. Samtidig tror jeg det er få som er klar over at du også røper data, selv om du ikke er pålogget. Bevegelsessensoren i mobilen forteller hvor fort og hvor langt vi beveger oss. Mobilen er blitt vår nye datamaskin og det er i dag et enormt forbruk av mobil. Du legger hele tiden fra deg verdifulle spor.

Brexit og stordatas innvirking 

Den mest ekstreme Brexit-bevegelsen “Leave EU” bekreftet etter valget at de hadde benyttet seg av et stordata-firma til å hjelpe seg i valgkampen. Bevegelsen hyret inn hjelp fra Cambridge Analytica, som er et av de ledende byråene innen stordata. De sier blant annet dette om seg selv:

“We collect up to 5,000 data points on over 220 million Americans, and use more than 100 data variables to model target audience groups and predict the behavior of like-minded people”.

(cambridgeanalytica.org)

Ifølge NRK er det fremdeles uklart i hvor høy grad Cambridge Analytica var involvert i Brexit-valgkampen og firmaet har ikke selv villet svare på spørsmål om dette. Det viser uansett hvor mye makt man kan få ved bruk av stordata og hvilke konsekvenser disse store mengdene med data resulterer i. Det handler om viktige beslutninger som gjør at verden endrer seg drastisk. Det er derfor surrealistisk å tenke over at stordata kan ha vært “kronen på verket” for at Britene gikk ut av EU.

Valgkampen i USA

I fjor var det valgkamp i USA og for mange ble det den verste valgkampen i historien. I etterkant av valgkampen har det vært mye spekulasjoner rundt hvordan Trump klarte å vinne valget. Det utrolig skjedde, men hva var årsaken til at Trump ble valgt til USAs neste president? Det finnes ikke et riktig svar på dette spørsmålet, men stordata har blitt diskutert som en påvirkende faktor knyttet til resultatet.

Det var i følge Hegnar.no en anelse om at elektroniske stemmer i tre avgjørende delstater kan ha blitt hacket eller manipulert. Noen måneder etter at Brexit var avsluttet, var det få som lot seg bemerke at også Trump hyret inn det politiske markedsføringsbyrået Cambridge Analytica. Da det ble kjent for eliten i Washington, ble det ikke tatt på alvor og det var ingen som forutså noen form for konsekvenser knyttet til det.

Alexander Nix, administrerende direktør Cambridge Analytica har en helt spesiell strategi, når det kommer til påvirkningskraften stordata og psykografi kan ha i en valgkampprosess. Han går bort i fra det som alltid har vært praksis i valgkamper, nemlig formuleringer av valgkampbudskap etter demografiske konsepter.

«En helt latterlig idé, dette med at alle kvinner skal motta samme budskap fordi de er av samme kjønn – eller alle afroamerikanere på grunn av hudfargen». 

(sitat Alexander Nix, nrkbeta.no)

Cambridge Analytica benytter seg av psykometri når de organiserer budskapet. Velgerne kartlegges etter personlighetstrekk ved bruk av blant annet spørreskjema. Det gjør det mulig å utarbeide målrettede budskap til hver enkelt velger, basert på deres personlighet. Ifølge Nix var så å si alle utspill fra Trump motivert av stordata-analyse (nrkbeta.no). Nøkkelen til suksess for Cambridge Analytica er kartlegging av personlighetstrekk, stordata-analyse og målrettet markedsføring i form av persontilpasset annonsering. Dette gir en indikasjon på hvilke muligheter man har med stordata og hvilke konsekvenser det fører med seg. Ifølge NRK er nesten all personlig informasjon til salgs. Hvor skummelt er ikke det og hva vet vi om i hvilken retning denne utviklingen er på vei?

Til ettertanke..

Personlig tror jeg de digitale sporene blir viktigere og viktigere med tanke på utviklingen. Kampen om tilværelsen byttes ut med kampen om stordata. Bedriftene kjemper seg imellom om mest mulig data fra sine kunder og vårt privatliv blir til slutt allemannseie. Utviklingen av et slikt system, hvor verden kan kjøpe all den informasjonen de ønsker om oss. Den tanken skremmer meg og gjør meg litt bekymret, men hva vet nå jeg om hvilke effekter det får? Hvordan vil fremtidens stordata-systemer påvirke hva vi velger? Hva tenker du om stordata og misbruk av datainformasjon?

 

/ Stine Skalleberg

 

Kilder:

Cambridge Analytica – About Us

Hegnar – USA: Mener valget kan ha blitt manipulert eller hacket

Nrkbeta – Dataene som snudde verden på hodet

 

 

Del innlegget på sosiale medier

5 comments on “Stordata: et maktmiddel i samfunnet”

  1. Arne Krokan sier:

    Du skriver journalistisk godt Stine 🙂
    Dette er kanskje det temaet som kommer til å endre aller mest i fremtidens organisasjonskommunikasjon (langt og fælt ord …) – fordi mulighetene for å bruke data som viser personlighetstrekk, holdninger, faktisk kunnskap, forbrukeratferd, verdier med mer gjør det mulig å vite mer nøyaktig hvem en snakker med/til enn det som har vært mulig hittil. Derfor kan budskap ikke bare tilpasses individer, men kombinert med kunstig intelligens kan organisasjoner og andre også inngå i samtaler med individer. Så kanskje vil vi se den automatiske markedsroboten, full av kunstig intelligens og stordata i det neste presidentvalget i USA? Det er tross alt ikke lenger til enn …https://www.timeanddate.com/countdown/election?p0=263&iso=20201103T00&msg=2020%20US%20Presidential%20Election

    1. stineskalleberg sier:

      Tusen takk Arne! 🙂 Ja denne utviklingen er både spennende og litt skremmende. Det ligger mye makt i alle disse dataene og brukes de på feil grunnlag kan det få konsekvenser for vårt privatliv.

  2. Tilbaketråkk: Homepage

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *