Student: jaget etter å være best

Samfunnet er i dag utviklet i den retning av at alle får muligheten til å studere og ta høyere utdanning. Det tilbys studielån til alle som ønsker og det er et særpreg med den Norske staten. Vi som er vokst opp i dette samfunnet er utrolig heldige. Det er et hav av muligheter å velge mellom og valget blir da enda vanskeligere. Det er rett og slett et “luksusproblem”. I dette innlegget vil jeg reflektere over hva alle disse mulighetene og kravene gjør med oss. Hvordan setter vi krav til oss selv og hvilke konsekvenser fører det med seg?

Videregående er selve starten på voksenlivet, det er her du skal bygge kunnskap og forståelse for verden rundt deg. Det er stedet som skal gjøre deg moden for videre studier. Det er her du lærer deg studieteknikk og hvordan du selv kan lære best mulig. Overgangen er likevel stor, fra videregående til høyskole eller universitet.

Selv tok jeg valget om å gå direkte fra videregående til høyskole. Jeg hadde en tanke om at det ville gjøre det enklere for meg, siden jeg allerede hadde studieteknikken friskt i minne. Det viste seg å være delvis feil. Første året som student var hardt og det krevde mye hard jobbing for å nå de målene jeg hadde satt meg. Studieteknikk måtte bli innarbeidet på en helt annen måte, og det krevde både prøving og feiling. Jeg ga meg heldigvis ikke og er glad for det den dag i dag, fordi studietiden er noe jeg aldri ville vært foruten.

Livet som student

Bilde link

Du har kanskje hørt om “flink pike” syndromet? Hvis ikke vil jeg råde deg til å tenke over hvordan du selv setter krav til deg selv og hva du sier til deg selv når du akkurat har fullført en eksamen. Det er mange som sliter med å se at de er god nok og at det de leverer faktisk er bra. En klapp på skuldra og det å innrømme overfor en selv at man faktisk har vært flink, sitter ofte langt inne.

Jaget og presset etter å hele tiden skulle bli bedre er konstant og mange ser ingen ende. Det går ofte så langt at du til slutt ikke orker mer og livet går i grus. Spørsmålet blir da: Hvordan har det blitt slik? Hva har ført oss dit vi er i dag? Jeg vil tørre å påstå at det er et stort samfunnsproblem at norske ungdommer sliter med utmattelser, stresslidelser, sosial angst og flere andre symptomer på at det samfunnet vi lever i ikke er sunt.

På den ene siden har vi fått en gave, nettopp det å kunne velge mellom utallige ulike studieretninger og mange kan velge fra øverste hylle. På den annen side har dette også ført til at mange føler de ikke strekker til. Karakterer er den største brikken som skal til for å fullføre puslespillet. Karakterer er blitt det nye synonymet til det å være flink. Deretter kommer erfaring. For å kapre drømmejobben må man ha både gode karakterer og erfaring i sekken. Det stilles dermed enda høyere krav til oss. Det er ikke lenger som i «gamledager», hvor man nærmest kunne gå direkte fra videregående å bli kjøpmann. I dag skal du gjerne ha både bachelor og master. Samtidig er konkurransen beinhard, det er nærmest et evig kappløp om de beste jobbene.

Mitt perspektiv og min erfaring

Bilde link

Du kjenner deg kanskje igjen i å bli fortalt at du må slutte å stress så mye? De rundt deg prøver å fortelle deg hva du må gjøre for å få det bedre, men har det noe hensikt? Selv vil jeg innrømme at jeg er en student som setter høye krav til meg selv og stresser kanskje mer enn nødvendig. Det er en grunn til det, nettopp det evige jaget etter å prestere og det å vise at jeg kan. Det å studere er ikke noe «gamlehjem», sa en gang en foreleser til oss og det har han helt rett i. Problemet er bare tanken rundt det å alltid være best. Min erfaring er at ungdom ofte sitter inne med feil tankegang rundt det å være student, da inkludert meg selv i mange tilfeller. Studietiden skal være gøy samtidig som det krever en viss innsats, noe som naturligvis må ligge til grunn.

Er du som meg, 20 år og stressa for å ikke lykkes? Da vil jeg råde deg til å stoppe opp å tenke over hvordan du egentlig vil at studietiden din skal være. For hvert steg du tar og hver mulighet du får servert, still deg selv spørsmålet: Er dette noe som vil gi meg verdi og er det verdt det? Hvis svaret er ja, grip sjansen og hiv deg ut i det. Hvis du ser at hverdagen ikke strekker til og du har nok i hendene, la det ligge. Ingen kan være supermann hele tiden og det gjelder å se sin begrensning.

 

/ Stine Skallberg

Del innlegget på sosiale medier

2 Comment

  1. Dette er et viktig innlegg og en viktig refleksjon Stine.
    Da UiO spurte ledere om hva de hadde lagt mest vekt på ved den siste ansettelsen de gjorde, kom kandidatens karakterer et godt stykke ned på prioriteringslisten. Øverst stod «evne til å samarbeide med andre», evne til å lære på egenhånd, evne til kritisk tenkning og refleksjon.
    Gjennom å jobbe tett sammen med andre skapes felles opplevelser, en legger grunnlag for vennskap og ikke minst: en lærer mer og fortere enn ved bare å jobbe på egenhånd.
    Så er det også hyggelig å ha noen å feire milepælene med.
    Du jobber my, det er lett å se, så husk å ta pauser for å samle energi da!
    Hilsen fra arne

    1. stineskalleberg says: Svar

      Tusen takk Arne! Jeg er enig med deg om at dette er et viktig tema, som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Det er utrolig hyggelig med tilbakemeldinger fra deg, det gir meg både motivasjon og vilje til å stå på. Takk for at du er så flink til å følge opp studentene!

      / Stine

Legg igjen en kommentar