Uber: «Kongen på haugen» eller markedets stygge ulv?

Delingsøkonomien har fått fotfeste i Norge og er kommet for å bli. Det til tross for stor usikkerhet og bekymring rundt fenomenet. Både politikere og store deler av Norges befolkning har vært skeptiske til de nye delingstjenestene som Uber og Airbnb. Tjenestene påvirker samfunnet vårt og skaper drastiske endringer i hvordan vi som forbrukere opptrer i markedet. Uber er en av delingstjenestene som ikke er blitt tatt imot med åpne armer, snarere tvert imot. Det har vært en stor strid i forhold til om vi skal velge å omfavne Uber eller begrense bruken av tjenesten. Det store spørsmålet er: Vil Uber utkonkurrere taxi-selskapene og bli den dominerende aktør i transportbransjen?

Uber som tjenesteleverandør

Skjermdump

Uber er en tjeneste som har entret transportbransjen med stormskritt og tjenesten tilbys som en applikasjon på mobilen. All kommunikasjon mellom sjåfør og passasjer foregår gjennom appen og som passasjer skriver du inn hvilket sted du ønsker å få tilsendt en bil til og hvor du vil. Hele reisen kan følges gjennom appen og du kan til enhver tid se bilens posisjon. I følge Nettavisen er prisene på turene latterlig lave i Uber-sjåførenes øyne og til og med forbrukerne ler litt av det, men vi klager ikke. Betaling for turen foregår også gjennom applikasjonen, dermed er verken kort eller kontant nødvendig og det gjør det enda enklere! Det er også lagt til rette for sikkerhet rundt betalingen, fordi du etter endt tur får kvittering på e-post. Samtidig bygger tjenesten på feedback-funksjonen, hvor man som kunde rater sjåføren og omvendt. Uber har med andre ord utviklet seg i samsvar med den digitale ”bølgen” vi står ovenfor, men vil tjenesten kunne overleve i et land hvor lover og regler overkjører innovasjonene? I Norge har vi bestemt oss for å forby bruken av tjenesten, fordi forretningsmodellen krasjer med hva som anses som etisk riktig. Kjøring uten løyve har blitt ulovlig og det har ført til at det kun gjenstår en liten del av Ubers tjenestetilbud i Norge, Uber black som ikke baseres på delingsøkonomi.

Delingsøkonomien og dens prinsipper

Fenomenet delingsøkonomi er ifølge Arne Krokan en måte å gjøre ressurser vi selv eier eller disponerer tilgjengelig for andre i en eller annen form eller kontekst. Flere og flere folk har tatt del i den nye delingskulturen som florer i samfunnet og det er nærmest blitt en trend å leie ut huset sitt i to eller tre uker når man selv ikke skal være hjemme. Dog skal det også sies at det fortsatt er mange som er skeptiske til det å skulle dele sine private eiendeler med andre ukjente mennesker. Delingsøkonomien bygger også på det Arne Krokan omtaler som kollektivt forbruk, altså ulike typer for samarbeidsforbruk. Det legger til rette for at samfunnsaktører kan samarbeide på helt andre måter enn før.

Delingstjenestene som Uber og Airbnb kan omtales som disruptive innovasjoner, som har fått stor suksess over hele verden. Tjenestene er både økonomisk bærekraftige, brukervennlige og ønskelig av mange forbrukere. Det som er interessant med konseptet til Uber og mange andre delingstjenester er at de kun er eier av selve plattformen, men de eier ikke bilene eller transportmidlene som benyttes til å drifte tjenesten. Hva er da forklaringen på at Uber i 2014 ble verdsatt til 41 milliarder dollar? Ifølge Krokan er svaret på det, Uber sin størrelse på tjenestetilbudet og antall brukere av tjenesten. Delingsøkonomien fører med andre ord til at verdens største bedrifter ikke eier noe av det de selger.

Tillit: oppskriften på suksess

Det nye markedet basert på delingstjenester krever en helt ny form for tillit mellom aktørene, fordi ved å dele noe av sine ressurser krever det at vi kan stole på dem som skal benytte seg av ressursene. Det ville for eksempel ikke vært mulig for Uber å vokse som selskap, dersom ikke aktørene hadde opparbeidet seg tillit til hverandre. Hvor skulle bilene da ha kommet fra? Tillit er stikkordet, skjerpet gjennom feedback-funksjonen. Du har som tilbyder ikke råd til å «rote» det til, fordi hvordan skal man da kunne opparbeide, opprettholde og utvide en kundekrets?

Uber og mange andre tjenester som er synonyme med delingsøkonomien har utarbeidet et genialt konsept som bygger på tillit og en sterk vilje til å dele. Konseptet er bygget på å benytte seg av allerede eksisterende produkter og ressurser, som folk disponerer. Det krever ikke innkjøp av masse utstyr, men det som setter en stopper er viljen til å dele og folk sitt syn på hva delingstjenesten vil gjøre med samfunnet vårt.

Strid mellom teknologi og lovverk

Staten har en stor jobb å gjøre når det kommer til å skulle kunne integrere delingstjenestene for fult i samfunnet. Som Arne Krokan beskriver det i sin bok «Nettverksøkonomi», er ikke lovverket godt nok utarbeidet til å ta imot innovasjoner, dermed oppstår det “konflikt” mellom samfunnet og nye teknologier. Et godt eksempel på dette er at Landsorganisasjonen i Norge (LO) sier at slik som lovverket er i dag, oppfatter de Uber som pirattaxivirksomhet. I Dagens Næringsliv (2016) uttalte Ap-leder Jonas Gahr Støre seg om at arbeidsmiljøloven må endres slik at den tilpasses aktørene i delingsøkonomien.

“Støre inviterer nå partene i arbeidslivet til å komme med innspill til hvordan lovverket bør tilpasses ny teknologi og økonomi.”

Støre og Arbeiderpartiet vil jobbe for at arbeidsmiljøloven også bli tilpasset nye trender i markedet og sørge for at folk som jobber i delingsøkonomien skal ha trygghet for pensjon og foreldrepermisjon. Uber-sjåfører blir selvstendig næringsdrivende, uten den form for beskyttelse av arbeidsforholdet som ligger i forlengelsen av det å være ansatt. Uber-sjåfører har dermed ikke krav på de samme rettighetene som en “vanlig” ansatt har og det har i mange tilfeller vist seg å bli problematisk. Biler har blitt avskiltet, sjåfører har blitt dømt og pålagt bøter for å drive med såkalt pirattaxi. Dette vil Arbeiderpartiet gjøre noe med og vil derfor at delingsøkonomien også skal bygges på et organisert arbeidsliv, slik som de tradisjonelle arbeidsplassene.

Bidrar Uber til samfunnets beste?

Uber-sjef Carl Endresen ser ikke på tjenesten som en erstatning for drosjenæringen og mener at flere over tid vil se at Uber er noe mer enn bare et substitutt for taxi. Endresen mener at tjenesten de tilbyr er et supplement til transportsystemet som finnes i Oslo i dag. Han har et mål om å gjøre det unødvendig for folk i sentrum å eie egen bil. Det er derimot ikke alle som er enig med Endresen og hans arbeid for Uber.

På den andre siden av bordet finner vi blant annet LO-sekretær Trude Tinnlund, som mener at delingsøkonomien har gått fra idealisme til kommersialisme. Med det mener Tinnlund at de store globale aktørene kun er en del av markedet for å tjene penger. Tinnlund beskylder aktørene for å fraskrive seg ansvar, for så å føre ansvaret over på brukerne og fokusere på profitten. LO-sekretæren mener at vi i Norge må finne gode løsninger sammen, for å unngå at delingstjeneste går under radaren. Det vil si at vi må sørge for delingsøkonomien bidrar i det norske spleiselaget. Vår egen statsminister Erna Solberg vil ikke forby Uber, men mener det er viktig at delingsøkonomien reguleres. Solberg er bekymret for hva som kan skje med arbeidsmarkedet, at utviklingen av delingstjenester kan føre til at stadig færre vil ha faste jobber.

“Vi risikerer utvikling av et arbeidsliv hvor stadig flere er «løsmedarbeidere» i globale selskaper”. (Sitat Erna Solberg)

Min mening om Uber og utviklingen

Uber er en tjeneste som fremstår som en gevinst for oss forbrukere. Det er et trygt transportmiddel, hvor forbrukernes preferanser blir ivaretatt etter beste evne. Min mening er at det er en umerket tjeneste, som gjør det mulig spesielt for oss studenter å komme oss trygt hjem fra helgens festligheter på en billig og lettvin måte. Uber har vært en en suksess i mange land og i mine øyne har de klart å bygge opp en tjeneste som folk verdsetter og elsker. 

Samfunnsproblemene som er trukket frem overfor, er reelle og jeg kan forstå at innovasjoner slik som Uber kan virke som den store stygge ulven, som skal lure seg unna det norske spleiselaget. Det er nytt og skremmende, men det er teknologi bygget på et bærekraftig konsept som jeg mener vi er nødt til å ta imot enten om vi vil eller ikke. Arbeidslivet endres, men ikke bare som følge av nye delingstjenester, vi har også robotene som inntar markedet. Endringene kommer med stormskritt og jeg vil tørre å påstå at Uber er kommet for å bli. Teknologien former oss og samfunnet, i et stadig høyere tempo og det gjelder å tilpasse seg til det fremtiden har å by på.

 

/ Stine Skalleberg

 

Kilder:

Aftenposten – Ubers sjef i Norge: Skal gjøre det unødvendig for folk i sentrum å eie egen bil

Dagens næringsliv gründer – Erna vil ikke forby Uber

Dagens Næringsliv – Minst 60 Uber-biler avskiltet i Norge

Dagens Næringsliv – Nordmenn er blitt storbrukere av delingstjenester

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn: Om utviklingen av nye digitale tjenester. 1.Utg. Oslo: Cappelen Damm AS.

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. 1. Utg. Oslo: Cappelen Damm AS.

Landsforeningen i Norge – Delingsøkonomi – trusler eller muligheter?

Nettavisen – Politiet: Nå er Uber ulovlig i Norge

Uber.com 

Del innlegget på sosiale medier

7 comments on “Uber: «Kongen på haugen» eller markedets stygge ulv?”

  1. Et meget velinformerende og interessant innlegg! Du reflekterer og vinkler informasjonen bra og forståelig! 🙂 Liker at du nevner samfunnets påvirkning, og hvilken effekt det har hos oss forbrukere!

    1. stineskalleberg sier:

      Tusen takk Simen! 🙂

  2. Arne Krokan sier:

    På UiO mener en del professorer at studentene er late. De skulle ha vært hos oss 🙂
    Du leverer en omfattende og fin analyse som refleksjon over noen av de temaene vi snakket om på mandag. Dette er bra jobbet Stine.
    Det er fint at du kobler det til dagsaktuelle saker også.
    Du må tenke litt på hvordan du vil bruke overskrifter på blogginnleggene dine. Hovedoverskrift teller forholdsvis mye når innleggene skal gjenfinnes i søkemotorene. Da blir det en avveining mellom svært beskrivende og mer catchy overskrifter.
    Med tanke på eksterne lesere kan du også tenke på hva som er beste lengde, og om det blir for langt kan du dele det i to innlegg. Jeg tenker at dette innlegget er i grenseland i så måte.
    Du skriver bra og det er fint med bilder og lenker til eksterne kilder.
    Lykke til videre!
    -arne

    1. stineskalleberg sier:

      Tusen takk Arne! 🙂 Setter pris på gode tilbakemeldinger og tips 🙂

  3. For et godt skrevet innlegg, jeg synes innlegget var ganske nyttig og du kom med mange gode eksempler og sitater. Jeg mener selv at uber er super smart tjeneste og enkelt å bruke etter fylla og festligheter! 🙂 Myndigheten burde bare ha latt oss benytte tjenesten.
    – Sasi

    1. stineskalleberg sier:

      Tusen takk for hyggelig tilbakemelding Sasi 🙂 !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *